Utlendingsnemda i Norge sender Afghanske asylsøkere til Kabul

På Trandum sitter det nå fem afghanske asylsøkere som etter planen skal deporteres til Kabul i morgen, mandag 21 januar 2008. Dette er stikk i strid med FN anbefalingene i den nye sikkerhetsoppdateringen fra desember 2007 som norske myndigheter har forpliktet seg til å etterfølge.

En representant fra Utlendingsnemda -instansen som har beordret utsendelsen-uttalte til TV 2 før helgen at "slikt skjer" da journalisten refererte til at svært mange sivile i Kabul rammes av terrorvirksomheten i byen.
En slik arroganse og menneskeforakt ovenfor menneskeskjebner fra en innstans som skal fungere som et klage og kontrollorgan for å ivareta flykningers rettsikkerhet er helt uakseptabel.
Desverre er likevel uttalelsen helt i tråd med den generelle holdningen til Utlendingsnemda, og gjenspeiles i alle avgjørelsene de foretar i sakene de får til behandling.
To av dem som skal utsendes i morgen, ble forøvrig forsøkt utsendt sist uke, men måtte da snu midtveis pågrunn av angrepet på Jonas Gahr Støres delegasjon. Det er ingen grunn til å tro at byen er tryggere nå enn for noen dager siden.

Her kan en personlig apell til utenriksministeren leses:

Hei Jonas,


Først og fremst vil jeg uttrykke min medfølelse ovenfor hendelsen i Kabul.
Det er selvsagt et stort sjokk og en fryktelig opplevelse å få
krigshendelser så tett innpå seg, selv om man i forkant er aldri så klar
over sikkerhetsrisikoen man tar ved å oppsøke slike områder.

Jeg har fulgt nyhetssendingene disse dagene sammen med to afghanske
flyktninger; min samboer, samt hans kamerat som nettopp har klart å komme
seg fra Kabul etter deportasjon for ca 9 mnd siden. De setter stor pris på
Norges bidrag til ISAF-styrkene, og var glad for å høre dine uttalelser om
et fortsatt engasjement for å befri Afghanistan fra de talibanske
overgriperne.

De bet seg merke i at du satte ditt liv på lik linje med afghanske
borgeres liv, og ble veldig positivt overrasket over å høre en norsk
minister og AP-politiker uttrykke seg så medmenneskelig om situasjonen i
deres hjemland.

Jeg kjenner forøvrig godt til dr Sima Simar, som jeg forstår du var i møte
med da dere ble angrepet. Jeg har utvekslet flere mailer med henne i
forbindelse med mitt engasjement og arbeid for afghanske flyktningers
svært vanskelige situasjon i Norge, og det er da også i denne forbindelse
at jeg skriver denne mailen til deg.

Som min folkevalgte representant skriver jeg til deg med en appell jeg
håper du tar deg tid til å lese, med hjerte og intellekt, som
utenriksminister og som medmenneske.


Det er krig i Afghanistan. I hele Afghanistan.
Vi bor i et av verdens rikeste og fredeligste land.
Vi har undertegnet Genevekonvensjonen, og vi regner oss som stolte
forkjempere for demokrati og fredsprosesser.

Likevel har vi et av verdens strengeste asylinstitutt.
Likevel deporterer vi flyktninger til det samme landet vi sender soldater
til.
Vi sier "Det er ikke krig i Afghanistan" og "Våre soldater deltar ikke i
krigshandlinger, men i militære operasjoner for å sikre fred og
demokratiseringsprosess".

Vi fører en rigid asylpolitikk, og beveger oss hele tiden på og over
grensen i forhold til menneskerettighetene vi har forpliktet oss til å
etterfølge i vår behandling av mennesker som i dypeste nød og etter
farefylte fluktruter gjennom Europa har kommet til landet vårt for å søke
vår beskyttelse mot grusomheter og overgrep i sine hjemland.

Vi har ikke råd til å gi dem beskyttelse?
Vi kan ikke gi opphold til alle, for da kommer det bare flere?

Så hvorfor må de leve i uvirksomhet i opp til fire år på flyktningmottak
før de kanskje/kanskje ikke får opphold? Når de fleste drømmer om å få lov
å jobbe, tjene sine egne penger, og ikke være noen til bry - bare leve i
fred i et trygt land?

Visste du at det koster 1.100,- kr bare for å søke om arbeidstillatelse?
Hvor skal man få slike penger fra, om man ikke først må tjene dem på
svart, ekstremt underbetalt arbeid, under særdeles dårlige arbeidsforhold?
Arbeidstillatelsen var ut året, og så må man betale samme beløp for ny
søknad.
Et avslag medfører forresten ingen refusjon.
Jeg kaller det å sko seg på de svakeste - og det skjer i offentlig
godkjent regi.


Akkurat nå sitter det 5 afghanske flyktninger på Trandum.

Den eneste sjansen de har til å unngå å bli tvangssendt til Kabul nå, er
om Utlendingsnemda velger å forholde seg til den nyeste
sikkerhetsoppdateringen fra UNHCR (se utdrag og vedlegg nedenunder).

Denne rapporten sier at UNHCR ikke har oppdatert listen over utrygge
områder nå, fordi situasjonen i hele landet er forverret og flytende. De
områdene som ikke sto på UNHCRs septemberliste over utrygge områder, kan
ikke lenger antas å være trygge. Det er ikke lenger opp til flyktningene å
bevise det er utrygt å returnere, men opp til UNE å bevise det er trygt å
sende dem tilbake.

Totalt er det omkring 250 afghanske unge menn igjen i Norge som har fått
endelig avslag på sine asylsøknader, fordi de har ulik grad av tilknytning
til såkalt "trygge områder", som Kabul eller Beshud. Disse lever natt og
dag i frykt for å plutselig få sivilt politi på døren, og bli sendt til
Trandum i påvente av deportasjon. De fleste kom til Norge som mindreårige.
Vennene deres er én etter én blitt arrestert og deportert, og alle vet at
havner du på Trandum, er du ferdig. Da kan ingen hjelpe deg, uansett.
Hadde du ikke penger til advokathjelp i forkant, er det det ingen advokat
som kan hjelpe deg nå - UNE er ubønnhørlige og har alltid hastverk.

Men skal det få lov å være slik?

UNE toer sine hender og sier de ikke kan forutse fremtiden - når alle som
følger situasjonen ser forverringen fra måned til måned. De vil heller
deportere med hard hånd og si "sorry!" i etterkant, enn å vurdere
situasjonen humant og realistisk.
Nå venter vi på ny våroffensiv fra Taliban, og det er stort sett ingen
andre enn UNE som tror at dette vil gå særlig bra. Afghanistan er et land
på randen av total kollaps. ISAF-styrkene har en langvarig og hard kamp
foran seg. Ingenting tyder på annet enn at situasjonen vil bli svært mye
vanskeligere fremover, og i særdeleshet for vanlige afghanere.

UNE sier at det ikke er de som lager reglene, men de velger å tolke
regelverket på strengest mulig måte - og ingen vil gi dem nye
instruksjoner.


Så hva nå med de 5 på Trandum?

Vennene deres trygler oss norske støttespillere om å hjelpe. De spør om
ikke Norge skal følge FN-anbefalingene, slik det ble lovet etter
sultestreiken i 2006. Om hvorfor Utlendingsnemda ikke bryr seg om de
nyeste sikkerhetsoppdateringene fra UNHCR.


Så da spør jeg deg:

Skal ikke Norge følge FN-anbefalingene?
Skal UNE få lov å gjennomføre deportasjon av disse 5?
Til tross for stornemdas avgjørelse?
Til tross for UNHCRs sikkerhetsoppdatering fra desember 2007?
Til tross for at de ikke har hatt råd til omgjøringsbegjæringer på avslagene?

De kommer fra Kabul og skal deporteres dit - men ER det virkelig trygt der?

Samboeren min spør: Hvis Hotel Serena er et tryggeste stedet i Kabul, hvor
trygg er da egentlig resten av byen?


Da UNHCR plasserte Ghazni på listen over utrygge områder i september, var
det vår desperate kamp som forhindret at to personer med tilhørighet til
dette området ble deportert - to dager etter at UNE mottok
sikkerhetsoppdateringen!

Synes du virkelig at vi kan risikere at de denne gangen rekker å
gjennomføre planlagt tvangsretur - ETTER at de igjen har mottatt nye
sikkerhetsoppdateringer?


Som utenriksminister som nettopp har opplevd hvor utrygg Kabul er, vil
ikke folk lytte til deg om du snakker om FN-rapporten og
sikkerhetssituasjonen der?

Du sier det er viktig at Norge forsetter sitt engasjement i Afghanistan -
men er det ikke da omsider på tide å slutte å deportere flyktninger dit?


Jeg skulle så gjerne sett noe mer til "en mer human asylpolitikk".

Jeg skulle så gjerne for en gangs skyld ha grunn til å være stolt av
regjeringen i landet mitt.

Jeg stemte på denne regjeringen, og har hittil bare vært beskjemmet over
det faktum.

Jeg skulle så gjerne sett at Norge kaller krig for krig og ikke sender
soldater og flyktninger til samme by.


Tror du det kan la seg gjøre??

Utdrag fra rapporten:

“Given the differences particular to the situation in Afghanistan, UNHCR
advises, against the return of persons to areas other than their places of
origin or previous area of residence where they do not have effective
family
or tribal links. This position is in line with Executive Committee
Conclusion No. 40, which states that:

“UNHCR facilitates voluntary repatriation only when return is possible to
previous places of residence in the country of origin. In UNHCR’s
experience, return to areas other than the refugee’s place of origin or
previous residence may impact adversely on the protection situation of the
returnees themselves, which of others in the place of return, and more
generally on the processes of stabilization, reintegration, and
reconciliation”.335

The re-emergence of previous and new militia commanders in many parts of the
country and escalating violence due to the insurgency require particular
consideration of possible risks emanating from non-State actors. The reach
of the central Government in a number of provinces in the eastern,
southeastern and southern, central and western parts of the country has
been
significantly reduced due to the growing number of armed attacks and
reported de facto Taliban control. Furthermore, in the northern part of
Afghanistan factional violence and criminality continue to pose
significant challenges to the authority of the Government in a number of
areas.


In light of the above, Afghans with particular profiles, as elaborated upon
below, may continue to need, subject to an assessment of their individual
circumstances, international protection as refugees under the 1951
Convention. Others, depending on their profile and place of residence, may
require international protection due to indiscriminate human rights abuses
and generalized violence in parts of the country.

As the security situation is fluid and deteriorating, currently insecure
areas are not listed herein”.


Vg nyheter
NRK nyheter
TV Norge nyheter
Dagbladet, fra Kabul
Aftenbladet, Afghanistan
Theran times

---