Mor Go´hjerta - vafler og nyliberalisme

30. oktober 09 Kl. 21.00 - Sal 2. Filmen er en del av Spis de Rikes 10-års jubileum

Mor Go´hjerta - vafler og nyliberalisme

Dette er historien om
en litt spesiell boligokkupasjon
i Oslo i 2004.
På Bjølsen har den ene fløyen
i et svært kommunalt bygg
med omsorgsboliger stått tomt
i flere år. I andre fløyen bor
fortsatt sytten mennesker
med spesielle omsorgsbehov
som er glemt og forlatt av
Oslo kommune. Samtidig jobber
Boligaksjonen 2004 med å løse
den akutte boligkrisa i byen.
Etter å ha pratet med beboerene
bestemmer Boligaksjonen seg
for å okkupere den tomme fløyen
i Mor Go´Hjertas vei 23.

Et unikt felleskap oppstår mellom
husokkupantene og de originale
beboerne. Etter å ha hvert gjemt
bort for å dø i så mange år, er
beboerene strålende fornøyd med
det sosiale livet de nye naboene
har tatt med seg. De allierer seg
i kampen for fortsatt å få bo i
Mor Go´Hjerta, og mot sin
felles fiende;
Kyniske og privateiseringskåte
politikere i byrådet.



Spilletid: 30 min.



Regi: Anders, Anita og Akbar




Les mer


Filmen Mor Go`hjerta -Vafler og nyliberalisme handler om beboerne i Mor Go´hjertas vei 23 på Bjølsen i Oslo. Vi blir først introdusert for noen av beboerne, der deres liv i kommunale leiligheter og mangelen på kommunale tilbud blir belyst. Gradvis avdekkes livet i denne spesielle husokkupasjonen gjennom intervjuver, politiske møter og aksjoner. Mor Go`Hjertas vei 23 ble okkupert i oktober 2004. Okkupantene filmet selv denne dagen og har lånt bort materialet til filmskaperne av denne dokumentaren. Fra dag èn steker okkupantene vafler som et middel til dialog over en kopp kaffe. Vi møter også vaffel-geriljaen som samler underskrifter til bevaring av husokkupasjonen på den lokale nærbutikken, ved netopp vaffelsalg. Hver søndag har okkupantene i samarbeid med de eldre beboerne arrangert vaffel-kafe i fellesarealene. Vaffel er også symbolet på "flagget" til okkupasjonen. Da okkupantene flyttet inn sto over 40 leiligheter tomme, og hadde gjort det i over et halvt år. Noen av de ca. 17 gjenværende beboerne karakteriserte det som å bo i en spøkelseshus. Med okkupantene ble det liv og røre i gården, de eldre fikk et sosialt tilbud og praktisk hjelp. Filmen viser til hva privatiseringer og menneskefientlig politikk har ført til, men folkene her sitter ikke stille og lar seg kue. Vi møter en optimisme, kreativitet, pågangsmot, men også motløshet og pessimisme. Alt dette i en film som får en til å gråte, skamme seg over norsk politikk og le sammen med denne herlige gjengen som har tatt skjea i egne hender.



Gå til programmet

---